Sliten...

Hva skal jeg gjre, nr det kjennes ut som alt bare raser sammen rundt meg?
Og jeg bare har lyst til grte, og gi opp hele greia. Bare legge meg i senga, og sove, sove, sove til dette er over...

Det aller verste, er skyldflelsen om at jeg i det hele tatt kan tenke slike tanker, jeg, som er gravid! Som er s heldig f gro et nytt liv, inne i magen min. Et ekte mirakel, et bitte lite vidunder!
Men rlig talt, dette hormonstyret er til tider ganske krevende!

Jeg har s drlig samvittighet for at jeg ikke lever opp til denne graviditetsglden, og svever rundt p en rosa sky i min fantastisk lykkelige verden.
Alle forteller om hvor flott det er vre gravid, og hvordan man fr s mye energi, og glede og alt bare er perfekt.
Hvorfor forteller ingen om kvalme som ikke vil gi seg, eller hodepine du ikke kan ta noe for.
Eller hva med hormonene som gjr at du begynner grte, uten vite hvorfor?
Er det bare meg som har det snn?
Er det meg det er noe i veien med?!

Jeg skjnner at dette ser forferdelig ut, men ,misforst meg rett; jeg er lykkelig! Jeg syns det er fantastisk vite at om noen f mneder skal jeg f holde min egen snn/datter i armene, og tenke at alt dette slitet endelig "payed off".
Og jeg gleder meg!
Men det er ganske slitsomt fokusere kun p det positive, nr man ligger med hodet i do og spyr opp hele frokosten sin....


Lille babyen vr, med tommelen i munnen :)

Men gjett hva? En ultralyd gjr at man lever litt p den rosa skyen likevel. Lykkerusen man fr av se den lille bevege seg inne i magen, det er helt spesielt!
Og allerede da kan man kjenne at det er verdt strevet.
Spesielt nr man har vrt p 7stykker, snn som jeg :P
Nummer 8 blir 30.oktober, s det er ikke s lenge til. Gleder meg utrolig masse til f det kicket det gir, den oppturen. For de siste ukene har vrt ganske slitsomme, med feber, oppkast og hodepine...

ja, har jeg nevt at vi ikke vil vite hva det blir?
Er blitt ekspert i lukke ynene p riktig tidspunkt, hehe;)
Gleder meg masse til holde barnet i armene, og se svaret selv!

Over og ut;
TM<3

4 kommentarer

michelleh

17.10.2013 kl.21:38

fin blogg :D

tonekan

17.10.2013 kl.23:33

Du er absolutt ikke alene! Jeg har hatt og har mange snne dager! Det er ingen dans p roser vre konstant sliten uten gjre noe. Jeg har ogs slitt en del med hormoner som gjr at jeg grter for ingen grunn. Man m bare prve tenke at snart er det over og da er det verdt det :) Ogs hper jeg at du har noen fine dager innimellom som veier opp for de tunge dagene :) Lykke til fremover :)

Theresa Michelle

18.10.2013 kl.17:04

michelleh: Takk :)

Theresa Michelle

18.10.2013 kl.17:06

tonekan: Tusen takk!
Ja da, det er mange fine dager ogs, s det veier godt opp:)

Skriv en ny kommentar

hits