Skadestuen, vær så god!

Etter at jeg skrev i går, gikk jeg for å pakke ut de siste eskene med bøker. Det gikk relativt fort, så jeg tenkte jeg skulle støvsuge andre etasje også.
Desverre var den ene krakken litt lettere enn jeg hadde regnet med, så da jeg løftet den opp dunket jeg den rett inn i ansiktet på meg selv, sånn at jeg bet meg ganske stygt i leppa...

Det er ganske typisk meg... Jeg måtte dra tak litt for å få ut tanna igjen, men heldigvis hadde den ikke gått helt igjennom. Leppa bare hovnet opp og så ble det litt blod. Runar holdt på å le seg ihjel...

Litt senere la vi merke til at Mathiasz hadde fått et utslett på armen med gipsen, og fingrene hans hovnet helt opp. Jeg ringte til legevakta og sto i telefonkø i ti minutter før jeg la på. Det var mye mer effektivt å ringe 113.
Der fikk jeg svar med en gang, og de sa det var riktig avgjørelse å ringe dem. Så bar det i full fart ned på legevakta.
Gipsen var for stram.

De var veldig flinke, og tok oss inn med én gang, og på under en halv time hadde vi fått satt på ny gips.
Mathiasz fikk velge mellom grønn, blå, rød og gul, og han valgte grønn med den begrunnelsen at det passet best inn hjemme hos meg... Haha!
Han sjarmerte sykepleierne og de lo og utbrøt hele tiden "Gud så søt han er!" eller "Han er så morsom!". Mathiasz elsket oppmerksomheten.

På hjemveien kjøpte vi kebab fordi Mathiasz hadde vært så flink.
Han var nemlig kjempenervøs for at den pinnen - av mangel på bedre ord kaller jeg det en pinne - han har operert inn i armen skulle sitte fast i gipsen. Han trodde at den kanskje ville ryke ut, og at de måtte operere på nytt.
Så da bestakk vi ham med kebab for at han skulle stole på legene og la dem ta av ham den gamle gipsen.

Etterpå var han veldig fornøyd, og han syns det var mye lettere å sove i natt. Det eneste han ikke liker, er at han mener gipsen hans lukter juletre, haha.


Mathiasz er uten tvil verdens beste lillebror! <3

Da vi kom hjem jobbet Runar på bilen - motoren på Jeepen vår har røket, så vi har kjøpt en til for å sette over motoren fra den - og Mathiasz og jeg så en film på tv.
Og endelig kom Knut Erling hjem. Han er naboen vår, og vi har vokst opp sammen.
Mathiasz var kjempespent på å vise ham den nye gipsen sin, og selvfølgelig gi mammaen hans, Inger, en klem.

Inger inviterte Mathiasz bort på vafler, så jeg ga Knut Erling en omvisning i huset mens vi ventet.
Plutselig kom Runar inn, og spurte om ikke jeg kunne ta en titt på låret hans. Han hadde blod på buksa, så jeg fikk ganske vondt i magen. Den første tanken var "Å nei, jeg orker ikke ned på legevakta en gang til!".

Runar hadde fått en rift i låret, ca. 2 cm lang, og ganske dyp.
Han mente vi bare skulle sette et plaser på, men jeg fikk renset det og stripset det. Så få vi håpe han slipper et stygt arr.
Kjekt at pappa hadde strips i førstehjelpskrinet sitt, haha.

Mathiasz og Knut Erling gikk hjem til Inger for å spise vafler og Runar og jeg fikk ryddet opp litt hjemme.
Gjett om det var en blid gutt som kom tilbake for å sove etterpå?
Mathiasz ble enig med seg selv om at det hadde vært en perfekt dag.

Over og ut;
TM<3

Én kommentar

Heidi-Marie

14.06.2011 kl.16:33

Den pinnen kalles enten skinne eller skrue. :)

Skriv en ny kommentar

hits