Nr 1 - Runar og meg.

Egentlig har jeg jo fortalt dere om Runar og meg før, og alle har vel fått med seg hvor mye han betyr for meg, men her er i alle fall historien vår:

Vi møttes da vi var 3 år gamle, i Trollklubben Barnehage på Torp. Vi var venner fra starten, selv om vi mistet kontakten litt da vi begynte på skolen.


Litt dårlig kvalitet, men det er bilde av Runar fra barnehagen.

I 3.klasse begynte han i klassen min igjen, og vi tok opp tråden med en gang. Vi hadde hemmelige klubber, og lekte sammen på skolen og SFO hver dag.
Jeg husker da jeg skulle slutte på SFO. Jeg gråt, og da holdt Runar rundt meg og sa at det kom til å gå fint, han skulle slutte snart han også.
Det var utrolig søtt!

Selv om Runar og jeg har gått på forskjellige skoler og hvert i forskjellige vennekretser etter at jeg byttet skole i 8.klasse ? vi gikk i samme klasse der også ? så holdt vi kontakten med sms og etter hvert facebook. Vi møttes noen ganger til kinoturer og lignende, men det ble vanskeligere og vanskeligere, spesielt da jeg flyttet fra Fredrikstad til Røyken.

Men en torsdagskveld i april 2008, fikk jeg en telefon fra mamma. Runar hadde havnet på sykehuset.
Hun fortalte at han hadde operert på tirsdagen pga blindtarmen, men at han ble operert igjen nå.
Hun hadde ikke sagt noe tidligere fordi hun ikke ville bekymre meg.
Jeg sa selvfølgelig at jeg kom med neste tog hjem, men mamma satte ned foten. Jeg måtte vente til fredag, det kom til å gå bra med ham.
Gjett hvem som ikke sov hele natten?

Fredag dro jeg rett til sykehuset, og jeg var ho Runar hele helgen, og tok også toget hjem Rlyken etter skolen for å sitte hos ham. Vi hadde mye å snakke om, selv om han var sliten og i dårlig form etter operasjonene.

Vi holdt kontakten, møttes og gikk på kino sammen - akkurat som før - da han ble frisk, og 2 mnd senere var vi offiselt sammen.
Så offisielt som det kan bli i disse dager, for vi hadde endret statusen vår på facebook!


Runar og jeg i USA, mars 2009.

Nå, snart 3 år etter, er jeg like glad i Runar som jeg alltid har vært. Vi har vært gjennom mye sammen, og jeg vet det er en ufattelig stor fordel å ha kjent ham hele livet mitt. Det var ikke så mange overraskelser da vi ble sammen.

Selv om jeg reiste 3 uker til Australia under 2 mnd etter at vi ble sammen, og Runar reiste 10 mnd til USA rett etter det, så overlevde forholdet. Det var tungt i perioder, men vi klarte det.
Vi satte forholdet på prøve igjen august 2010, da jeg dro 6mnd til Australia. Det var jo det jeg begynte å blogge, så det vet leserne mine alt om ;)

Et liv uten Runar kan jeg ikke forestille meg. Han har alltid vært der. Min aller beste venn i hele verden! Jeg er utrolig heldig som har funnet ham.


Elsker deg gutten min<3

Håper alle der ute er/blir like heldige som meg!
Lykke til!

Over og ut;
TM<3

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits